VALG AV STYRET PÅ ÅRSMØTET

På årsmøte velges det et nytt styre hvert år. Det er vanlig av noen av styremedlemmene er på valg, ikke alle samtidig. For at dette skal skje på en ryddig og demokratisk måte er det fordel å opprette et valgkomité og følge noen regler. Her finner du mer informasjon om dette.

Hvordan velges et styre?
Det er lurt å kartlegge på forhånd hvem som kan tenke seg å sitte i styret. Og hvem som kan tenke seg å bli valgt på nytt. Det er vanlig at en nystarta organisasjon etablerer et midlertidig styre (interimstyre), frem til et ordinært styre blir valgt på årsmøtet.

Valgkomitéens arbeid:
Et valgkomité kan bestå av to – tre personer og har som oppgave å finne forslag til nye styremedlemmer. Komiteen må derfor sette seg inn i arbeidet til organisasjonen, og oppsøke potensielle kandidater som kan tenke seg å stille til valg. Valgkomiteen kan også ta kontakt med andre de mener vil gjøre en god jobb. Valgkomiteen skal informere hver enkel kandidat om hva det innebærer å sitte i styret, og forventningene knyttet til dette. Jo mer informasjon en kandidat har om organisasjonen, og hva det innebærer å sitte i et styret, jo større er sjansene for å få inn engasjerte kandidater. Det gjør det også lettere for kandidatene å bestemme seg for om de ønsker å stille til valg.

Viktig ting å tenke på når man skal velge nytt styret:

  • Hvor mange sitter i styret? Hvor mange er på valg?
  • Hvor mange år velges de inn for?
  • Lurt å fremme forslag til nytt styre før årsmøtet
  • Må avklare med kandidatene hva som forventes
  • Hvilken rolle skal de potensielle kandidatene ha i styret?
  • Arbeidende styre eller kun for beslutningstaking?
  • Hvor ofte har styret møter?

Regler for valg:

  • Vær tydelig på hvem som har stemmerett
  • Enstemmig, alment flertall (mer enn 50%) eller kvalifisert flertall (mer enn 2/3)
  • Åpen eller anonym stemmegivning
  • To personer teller stemmene (tellekorps)
  • Benkeforslag
  • Stemme blankt
  • Gjenvalg
  • Avstemning på vegne av andre (etter fullmakt)
  • Overlappingsperiode

Valget kan gjennomføres på flere måter:
Mange organisasjoner lar de ulike kandidatene få holde en valgtale for å si noe om hvorfor de ønsker å bli valgt (får vervet). Spesielt er dette viktig hvis det er flere som ønsker seg samme verv. Videre bør det gjennomføres en skriftlig votering (betyr: avstemming), det vil si at man skriver navnet på kandidaten man ønsker til styret, slik at valget gjennomføres på en anonym og mest mulig demokratisk måte. Det er også mulig å avgi blank stemme (avstå fra å stemme), hvis man ikke har noen mening, eller ikke ønsker denne kandidaten til vervet.

Valgkomiteen finner kandidater til konkrete verv, for eksempel økonomiansvarlig eller leder.  Komiteen presenterer sin innstilling (betyr: forslag).

Valget kan gjennomføres på to måter:

  • Det gjennomføres valg på hvert av styrevervene, det vil si at det først vil stemmes over vervet som økonomiansvarlig, sekretær osv.
  • Årsmøtet stemmer på alle samlet (dette kan man gjøre for eksempel ved felles applaus) som betyr at alle er enige i valgkomiteens innstilling. Nytt styre blir da enstemmig vedtatt. Styret kan da få i oppgave å fordele de ulike vervene seg imellom.

En overlappingsperiode:
Betyr at det gamle og det nye styret jobber sammen, slik at det gamle styret gir det nye en opplæring i deres erfaringer med å drive et lokallag. Slik hindrer dere at den erfaringen det gamle styret sitter med går tapt, og gir det nye styret en enklere start.

Det er vanlig å etablere et interimstyre i oppstartsfasen. I mange tilfeller kan interimstyret bli det første valgte styret. Interimstyre lager vedtekter i forkant av stiftelsesmøte.