Retrobarnevogn

Av Rio, Marborg og Wayback

Hege dytter vognen foran seg med en trassig pågåenhet. Det ene hjulet lager en pipende lyd. Vognen er kjøpt brukt på Fretex, og Hege husker godt den dagen de kjøpte den.

Det var bare to dager før Glenn skulle inn til soning, og de hadde vært gift i akkurat en uke. Hun gruet seg til han skulle dra. Til tross for at besøksordningen var mye bedre nå som de var gift, var 5 år lenge. Babyen i magen ville vokse opp og bli kjent med faren sin på et besøksrom i fengselet, og Hege selv ville være alene med barnet. Glenn var tilgjort munter og optimistisk hele den dagen. Han syntes vognen var et kupp til 200 kroner. Det at hjulet pep litt, kunne man lett ordne med litt sykkelolje.

Det var bare det at han glemte å gjøre det før han dro, tenker Hege, og sukker oppgitt. Ja, ja. Lille Sofie sover i hvert fall som en liten engel i vognen. Hun er tre måneder nå, og vant til å bysses i søvn av den pipende lyden.

Hun er på vei til barseltreff, og den ekle følelsen i magen vokser etter hvert som hun nærmer seg den trendy kafeen der de møtes en gang i måneden. Hun har sjekket nettbanken, og vet at hun har en 50 lapp på kortet. Hun vet også at hun burde bruke 50- lappen til å kjøpe brød og melk. Men hun kommer til å bruke den til en kaffelatte. Sofie får fortsatt brystmelk, og det er bare tre dager til livsoppholdet kommer. Det er jo typisk at barselstreffet skal være på denne datoen hver måned. De andre mammaene trenger visst ikke å tenke på hvordan de bruker pengene. De kommer spradende i sine flagrende sommerkjoler med sine «Bugaboo-vogner» til ti tusen kroner. De bestiller lunsj uten å sjekke prisen først, og spiser bare noen få biter av den før den blir liggende på tallerkenen, slik at Hege må se bort. Fordi hun har så inderlig lyst på kyllingsalat eller quesadilla, eller hva som helst annet enn brød med leverpostei, nudler eller to dager gammel pizza grandiosa.

De andre mødrene snakker om mennene sine som jobber full tid, men som likevel kommer hjem fra jobben for å avlaste dem om ettermiddagen. De snakker om hvor ille det er at det er lov til å selge billig-bleier, og påstå at de er like gode som de dyre bleiene. Og så snakker de om ferier til Syden med «all-inclusive» og egne barneklubber, interiør-trender og boligpriser.

«Hvorfor fortsetter du å gå hit?», spør hun seg selv, idet hun runder hjørnet og løfter armen til hilsen. «Du føler deg jo bare dårlig, hver gang?»

Skammen som har fulgt henne gjennom årene med rusavhengighet svir i brystet. Følelsen av å være utenfor, å bli møtt med forakt og fordømmelse fra ukjente mennesker er ikke ny. Men hun er nykter nå, og hun vet at lille Sofie får all den kjærlighet og omsorg som en liten baby skal ha. Så bor de en kommunal leilighet, og mannen hennes sitter i fengsel. Så er hun fattig, pengene rekker ikke fra måned til måned. Så kjøper hun billig-bleiene, og de er ikke like gode som de dyre. Så reiser hun ikke på ferie med «all-inclusive» eller pusser opp badet med naturstein i dusjen. Men hun er god nok. Jenta hennes er god nok. Og lille Sofie skal ha andre vanlige barn å leke med, hun skal ikke vokse opp med de fattige bakgårdsungene i leiegården hjemme! Når Glenn er ferdig med å sone om fem år vil alt bli annerledes. Glenn har alltid vært god til å fikse penger...

«Ah…» Hege dumper ned på stolen med et stønn. «Denne retrovogn-greia krever sin kvinne, den er jammen tung å dytte på», ler hun. «Jeg tror jeg skal krype til korset og kjøpe en Bugaboo, jeg også. Glenn er jo fornøyd med jogge-vognen… men det er jo greit med en ordentlig vogn også, da, ikke sant?» De andre jentene svarer i munnen på hverandre. Bugaboo, er den beste vognen, det vet jo alle. Den er verdt pengene. Hege løfter armen og smiler til servitøren. «Jeg tar bare en kaffelatte» sier hun, og blunker til jentene. «Barselflesket må jo av, ikke sant? Jeg trenger forresten råd, Sats eller Elixia? Hvor er det best å trene?»