Smuler servert på et sølvfat

Av Samarbeidsforum

Med et statsbudsjett på over 1300 MILLIARDER kroner klarer ikke politikerne å finne de nødvendige kronene for å gi barna våre en tryggere oppvekst. Vi vet at 1 av 10 barn vokser opp i fattige familier. Politikerne leter etter tiltak som på sikt kan løfte disse familiene ut av vedvarende lavinntekt, det er vel og bra, men vi kan ikke vente – og roper nå etter umiddelbare tiltak. Barndommen er NÅ.

Dessverre har ikke politikerne maktet å følge opp. Barnefamiliene går glipp av rundt 7,5 milliarder kroner i året vet at barnetrygden ikke oppjusteres og følger prisutviklingen. Beløpet har stått stille siden 1996. Barnetrygden har blitt til smuler, den blir stadig mindre verdt i familiens økonomi, noe som går hardest utover de som har minst fra før!

Det ble nedsatt et utvalg nylig som skulle se på Offentlig støtte til barnefamiliene. Oppdraget var å foreslå en bedre omfordeling av disse pengene, hvorfor i alle dager får ikke familiene mer penger? Altså en større andel av disse 1300 milliardene – når vi vet at det er barnas oppvekst som står på spill.

Man skal altså ta fra barnefamiliene for å gi til barnefamiliene. SF sitt prinsipielle syn er at mer penger til barnefamiliene bør finansieres solidarisk av befolkningen som helhet og ikke finansieres ved innstramminger som ensidig rammer barnefamilienes økonomi og levekår her og nå.

Universell vs. behovsprøvd barnetrygd

Universelle ordninger har i seg selv en del positive egenskaper, blant annet for oppslutningen om velferdsstaten og dens legitimitet. Det er viktig at alle har tillit til at det å bidra til fellesskapet også er til det beste for en selv.

Ved å bevare barnetrygden som en universell ytelse gis den til alle barn. Vi unngår stigma, eller lapp i panna på den som er fattig. Barn har ulike behov, og familiene er ofte selv eksperter på hvordan penger bør brukes til barnas beste. Derfor er det viktig å ha en barnetrygd som monner. Og at vi ikke kan tillate å kutte eller behovsprøve den for å finansiere andre ordninger. Det holder ikke lenger å servere barna smuler!

Behovsprøving av barnetrygden vil medføre mye unødvendig administrasjon, dette unngås ved å gi barndommen egenverdi, og å utbetale den uavhengig av foreldrenes yrkesaktivitet. Beregninger viser også at behovsprøving og skattelegging vil komme til å svekke foreldrenes arbeidsinsentiver, først og fremst mødrenes. Hvorfor skal de som forsørger barn oppleve at å skaffe mer inntekt til familien blir «straffet» med redusert barnetrygd?

Det handler for oss om de fattige familiene som strever seg opp og frem i livets stigespill. Ved små økninger i inntekt vil familiene risikere å miste deler av barnetrygden, og kanskje også bli for “rike” til å bo i kommunal bolig. Å karre seg opp et trinn, for så å falle ned igjen gir ikke familiene og barna forutsigbarhet og trygge rammer for en god oppvekst.

I følge UNICEF vil 25 000 barn kunne løftes over fattigdomsgrensen dersom barnetrygden ble regulert fra 1996-nivå. Hva er det vi venter på?

Barnetrygden står i fare. Vi vet ikke hvem som sitter med makta etter valget i høst, stem for barna!