Anstendig sosialhjelp
Av Dag Westerheim, Velferdalliansens representant i Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge
Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge har siden 2009 fulgt utviklingen i fattigdom generelt, og i barnefamilier spesielt. Forumet har hele tiden hatt et krav om at livsoppholdssatsene i sosialtjenesteloven rettighetsfestes og oppjusteres til et nivå som tilsvarer SIFOs alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold, også kalt Referansebudsjett: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Referansebudsjettet.
Sosialhjelp er ment å være borgernes sikkerhetsnett i siste instans. Lov om sosiale tjenester i NAV omfatter følgende tjenester: a. Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning, b. Økonomisk stønad, c. Midlertidig botilbud, d. Individuell plan, e. Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad
Om prisstigning kontra sosialhjelpsnormer og SIFOs referansebudsjett:
I løpet av de siste 10 årene har prisveksten i Norge vært på ca. 24 prosent, og SIFO-satsene i referansebudsjettet har økt marginalt mer enn prisveksten. Samtidig har lønnsveksten i den øvrige befolkning per år de siste 10 årene ligget på 3,8 prosent i gjennomsnitt. Som Aleneforeldreforeningen skrev i 2016:
«Statistisk sentralbyrå har kommet med tall som viser sosialhjelpssatsene i 2015. Konklusjonen er entydig når vi går igjennom kommunene; satsene er uforsvarlig lave og sosialklientene får det vanskeligere.»
Tallene forteller først og fremst om en gruppe som sakker akterut, og politisk uvilje til å gjøre noe for de fattigste, samtidig som realinntektene for det store flertallet har økt over mange år. Enslige sosialklienter fikk i gjennomsnitt en økning på 108 kroner per måned til livsopphold fra 2014 til 2015. Korrigerer en for prisvekst har livsoppholdssatsen for enslige reelt sett gått ned.
Det er kommunene selv som bestemmer satsene, og forskjellene er store. Gjennomsnittssatsen i kommunene var 5571 kroner per måned for enslige og 3051 kroner for barn. Satsene skal dekke alle utgifter utenom husleie og strøm. Kommunen med de laveste satsene ligger på 3700 kroner i måneden, den høyeste på 6887 kroner. Ser man på utviklingen de siste 20 årene korrigert for prisvekst, blir bildet forsterket ved at satsene er bortimot uendret. Den øvrige befolkning har de siste ti år hatt en lønnsvekst i snitt på 50 prosent. Med andre ord blir det et stadig større inntekts- og velferdsgap mellom flertallet i befolkningen og sosialhjelpsmottakere.
De siste ti årene har de anbefalte sosialhjelpsnormene fra Arbeids- og sosialdepartementet økt fra 4600 kroner til 5950 kroner. En økning på 29 prosent, dvs. marginalt over prisveksten på 24 prosent i perioden, og ca. 1 prosent per år under ordinære lønnsmottakere i samme periode. I perioden 1998 til 2009 sank nivået på sosialhjelpsnormene i forhold til SIFOs standardbudsjett for husholdningene med 31 prosent. I perioden 1997 til 1999 hadde 165 av 406 kommuner en livsoppholdsnorm for enslig person på 80 prosent og oppover mot SIFOs livsoppholdbeløp for enslig person på 5139 kroner per mnd. Et par kommuner hadde normer for sosialhjelp som strakk seg over SIFO-normen. Undersøkelsen fra Arbeidssøkerforbundet (AFO), baserte seg på daværende SIFO-sats for livsopphold for enslig person på 5139 kroner jfr. en undersøkelse basert på Styrings- og informasjonssystemet for kommunene (Styringshjulet) *Kilde Arbeidssøkerforbundets undersøkelse fra 1999 «Undersøkelse om Sosialhjelpssatser kontra selvhjulpenhet». Undersøkelsen viste og at jo høyere sosialhjelpsnormer en kommune hadde, jo større nedgang i antall langtids sosialklienter fant sted i kommunene.
I dag er det kun 1 kommune, mot for 165 kommuner i 1998, som har sosialhjelpsnormer som grenser opp mot SIFO-budsjettet. Så hvordan har utviklingen vært? Normbeløpene og stønadsbeløpene har blitt lavere for sosialhjelpsmottakere hvis vi sammenligner med 20 år tilbake i tid. Selv om sosialhjelp er ment å være en kortvarig ytelse er virkeligheten at folk kan være sosialhjelpmottakere over flere tiår. Det har blitt større fokus på byråkratiske tiltak i stedet for direkte økonomisk hjelp. Sanksjonsregimet har økt, og tap av livsoppholdsytelser for de som ikke er villige til å innrette seg etter NAVs legitime, eller illegitime krav, har økt kraftig. Tidligere var det lite vanlig at man måtte arbeide for sosialhjelp, men noe sanksjonering som «frivillig forvaltning av trygdeytelser» fant sted. Nå har sanksjoner og aktivitetsplikt blitt regelen heller enn unntaket, og mange havner på fastlåste tiltaksløp som reduserer sjansene for å få ordinært arbeid.
Regjeringen lanserte i 2015 «Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi 2016-1017». Denne inneholdt 64 tiltak, en blanding av utredninger, kunnskaps- og kompetanseoppbygging hos etater, tilskudd til frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter for barn. Tiltak med samme mål er omskrevet og kan oppfattes som smør på flesk innenfor de samme virkemiddelområder og departementer, bare med andre ord. Kun en håndfull av de 64 tiltakene kan sies å berøre fattige barnefamilier direkte økonomisk, for eksempel: økte rammetilskudd via Husbanken, skjerming av barns inntekter i sosialhjelpsmottakeres familier, forsøksordninger med subsidiert SFO og gratis kjernetid i barnehager etc. Kun et eller to av tiltakene vil ha direkte innvirkning på barnefamilienes realøkonomi og selvhjulpenhet.
Et husholdningseksempel fra referanse-/standardbudsjettet med 10 års mellomrom viser utviklingen:
| Månedlige utgifter for hele husholdet Person 1: Kvinne 20 til 50 år Person 2: Jente 4 til 5 år som går i barnehagen Person 3: Gutt 10 til 13 år Brutto inntekt husholdning: 200 000 kr |
2017 | 2007 |
| Individspesifikke utgifter | ||
| Mat og drikke | 5 730 | 4 770 |
| Klær og sko | 1 910 | 1 380 |
| Personlig pleie | 1 110 | 890 |
| Lek og mediebruk | 2 860 | 1 270 |
| Reise (kollektivt) | 1 416 | 1 340 |
| Spedbarnsutstyr | 0 | 0 |
| Sum | 13 026 | 9 650 |
| Husholdsspesifikke utgifter | ||
| Andre dagligvarer | 400 | 350 |
| Husholdningsartikler | 480 | 430 |
| Møbler | 490 | 420 |
| Mediebruk og fritid | 2 250 | 1 440 |
| Bil (drift og vedlikehold) | 0 | 0 |
| Barnehage | 1091 | 777 |
| Aktivitetsskole (SFO) | 0 | 0 |
| Sum | 4 711 | 3 417 |
| Totalt summert månedlig forbruk for hele husholdningen | 17 737 | 13 067 |
13067 kr i 2007 tilsvarte 16241,29 kr i mai 2017; noe som gir en prisstigning på 24,3%.
Noen nye elementer er lagt inn de seneste ti år: mediebruk, fritid og barnehage. For husholdet i eksempelet er det også lagt inn krav på subsidiert barnehage da maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til husholdningen.
For de som har sosialhjelp som hovedinntektskilde, og ikke har forutsigbarhet i hva de skal leve av neste måned, er situasjonen vanskelig. Som denne teksten viser blir det et stadig større inntekts- og velferdsgap mellom flertallet i befolkningen og sosialhjelpsmottakere. Dette kan gi uheldige følger både for den enkelte og for samfunnet som helhet, og mange kan føle seg stigmatisert og marginalisert.
Hvordan det er for barna som lever i familier som mottar sosialhjelp kan være vanskelig å forstå om du ikke selv befinner deg i en slik livssituasjon. Mange av oss i Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge vet hvor skoen trykker. Og vi krever som et første steg å rettighetsfeste sosialhjelpsnormen på SIFO-nivå for å øke graden av selvhjulpenhet.