Sosialhjelp på livstid?

Tekst: Kai-Rune Myhrer, Ina Herrestad, Sigmund Aunan Batteriet, Kirkens Bymisjon i Oslo

Det diskuteres for tiden om satsene på sosialhjelp bør økes eller ikke. For eksempel uttaler Arbeiderpartiets sosialpolitiske talskvinne Lise Christoffersen til Aftenposten torsdag 11. oktober: ”Å øke sosialhjelpssatsene blir å støtte opp om en utvikling hvor sosialhjelp skal bli folks livsinntekt”. Dette som et forsvar for regjeringens budsjettforslag der sosialhjelpsatsene ikke økes, men holdes på tilsvarende nivå som i dag.

Folk vil ikke leve på sosialhjelp
I den politiske debatten rundt fattigdomsbekjempelse er det en gjennomgående redsel for at mennesker ikke ønsker å arbeide hvis de har det for godt utenfor arbeidslivet. Denne angsten mener vi er helt ubegrunnet. Folk flest ønsker å arbeide og være aktive bidragsytere i samfunnet. Det å falle utenfor oppleves som et tap og som en uønsket livssituasjon. Vi ser daglig at folk på trygd eller sosialhjelp bruker sin tid på frivillig arbeid til nytte for seg selv og andre.

Fattigdom er ikke oppbyggende
De fleste som mottar sosialhjelp gjør dette i korte perioder, mens et mindretall blir gående på sosialhjelp i lengre tid. Uansett er det avgjørende at den økonomiske hjelpen de får er tilstrekkelig for å opprettholde et verdig liv. Når økonomien raser, øker bekymringer og angsten for å klare seg. Det å være sosialklient er i seg selv også skambelagt i vårt samfunn, så selvbildet og selvtilliten synker også i denne prosessen. Hvis mye energi er knyttet opp i bekymring, angst og dårlig selvbilde reduseres mulighetene for å komme inn i vanlig jobb.

Forutsigbarhet nødvendig
Et annet problem med sosialhjelpen er at den ikke er forutsigbar og rettighetsbasert. Beløpet man får er opp til den enkelte kommune og enkelte sosialarbeiders skjønn. Dette er i seg selv nedbrytende for mottakeren. Det blir veldig likt en ”lua i handa” situasjon. Forutsigbarhet i økonomi er for de aller fleste mennesker en forutsetning for å leve livet fremadrettet.

Folk er folk
Erna Solberg ble spurt på TV2 8. oktober av forsker Karin Gustavsen Tvetene om hun ville slutte å jobbe hvis hun kunne fortsette å få lønna si. Hun ble svar skyldig. Det ville mange andre også ha blitt. Denne ”testen” avspeiler at vi opererer med ulike menneskesyn for oss selv og for ”de andre”: De som ønsker å jobbe og de som vil slippe å jobbe. Alle ønsker å bidra. De aller fleste kan bidra inn i samfunnet. Ikke alle klarer å fungere innenfor de krav og rammer arbeidslivet setter.  Disse menneskene har like stor rett som andre til å leve et verdig liv.

Batteriet er et ressurssenter for grupper og organisasjoner. Vi jobber for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering i Norge.