Helseløft for de mest sårbare

Tekst: Ellen Bachmann, Batteriet

I Dagsavisen torsdag 3. januar leser jeg med stor iver at helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil satse på helse i årets valgkamp, og spesielt på folkehelsa.

Helsebegrepet er sammensatt og krever forskjellige tilnærminger. Jeg ønsker å trekke frem de sosiale forskjellene i befolkningen når det gjelder helse. Det er behov for å se nærmere på ulikheter, når vi for eksempel vet at menn på Vindern i Oslo Vest gjennomsnittlig lever 12 år lenger enn menn på Sagene-Torshov i Oslo Øst (Levekår og ulikheter i storbyen, SSB 2003/34).

Derfor er Støres fokus på folkehelsa veldig velkomment. I vårt arbeid på Batteriet jobber vi med brukerorganisasjoner innen feltet sosial ekskludering og fattigdom i Norge.

Dette favner mennesker i sårbare grupper, som mennesker  med rusavhengighet, de som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet, enslige forsørgere, innvandrere med ikke vestlig bakgrunn og mennesker med psykiske lidelser.

Gjennom tidene har vi sett eksempler på gode kollektive løft, som for eksempel innføringen av fluortannkremen. Dette var et godt grep for å løfte tannhelsen til alle i befolkningen.

Statens helsetilsyn har definert hva en akseptabel tannhelse innebærer, b.la. at brukerne ikke har smerter, ubehag eller alvorlige lidelser i munnen og at de skal kunne kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene.

Mange mennesker i sårbare grupper lever på  forskjellige trygdeordninger, noen er kun mottakere av sosialhjelp. Dette gir et nødvendig livsopphold som gjør at mange nedprioriterer kostnaden ved et tannlegebesøk.

Medikamenter, som mange uføre og folk med psykiske lidelser er avhengig av, har uheldig virkning på tennene. Det samme gjelder slitasjen rusmidler gir tennene over tid. For disse personene er fravær av akseptabel tannhelse en stor helseutfordring. Som ”Per” på 40 år sier; ”Det er ikke lett å få jobb når du mangler tenner. Jeg kommer noen ganger til intervju, men jeg ser reaksjonene når jeg viser frem ”gliset” mitt”. Her vil jeg utfordre helseminsteren til å få tennene tilbake til kroppen, som en del av det ordinære helsetilbudet.

Jonas Gahr Støre tror ikke  prisøkning på såkalt usunn mat er veien å gå, samtidig sier han at han ikke utelukker å bruke prismekanismer. Her vil jeg oppfordre han til å bruke prismekanismer den riktige veien, ved å sette ned prisene på den sunne maten som nøkkelhullsprodukter, frukt og grønt. For gruppen vi møter er det nesten en umulighet å velge fra øverste hylle. De kan i liten grad velge seg den sunne maten på grunn av dårlig økonomi.

Dette skaper sosiale forskjeller som gir utslag i helseulikhet mellom de som har mest, og de som har minst.

Hvis Støre mener at alles helse også er alles ansvar, må han ha fokus på å invitere den sårbare gruppa inn i fellesskapet og løfte dem opp på helsestigen.

 

 

Batteriet er et ressurssenter for grupper og organisasjoner. Vi jobber for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering i Norge.